Lønn og arbeidstid i påsken
Her gir vi deg reglene som gjelder rundt lønn og arbeidstid før påsken. Som arbeidsgiver er det et par ting som er viktig å vite.
Alle arbeidstakere i Norge har krav på opptjening av feriepenger. Feriepenger betales ut året etter at de er opptjent, og vil for de fleste bety at de får litt mer penger utbetalt før sommerferien enn hva de får i årets øvrige elleve måneder. Regelverket for feriepenger kan være litt komplisert og vanskelig å forstå, både for den som skal betale dem ut og for den som skal motta dem. Her går vi gjennom det viktigste å vite om ferie og feriepenger.
Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år. For å sikre at alle kan ta ut denne ferien uten at det medfører et tap i inntekt, skal arbeidsgiver sette av feriepenger på arbeidstakernes vegne. Beløpet utgjør vanligvis 12 % av feriepengegrunnlaget, men det kan også være 10,2 % på arbeidsplasser uten tariffavtale.
Som hovedregel skal feriepengene utbetales året etter at de er opptjent. Dersom arbeidsforholdet opphører skal imidlertid opptjente feriepenger for inneværende år utbetales sammen med siste lønnsutbetaling. Når feriepenger utbetales i opptjeningsåret, skal det også trekkes skatt av beløpet når det utbetales. Det skattes også av feriepenger som utbetales i påfølgende år, men denne skatten fordeles over de andre månedene i opptjeningsåret slik at det ikke er nødvendig å trekke skatt av beløpet ved utbetaling.
Feriepengegrunnlaget omfatter det arbeidsvederlaget som er utbetalt fra arbeidsgiver i løpet av opptjeningsåret. Det er hva arbeidstakeren har fått i kontante lønnsytelser, blant annet timelønn, fast lønn, bonuser, overtidsbetaling og provisjon, som samlet legger grunnlaget for beregningen av feriepenger.
Eventuelle utgiftsgodtgjørelser skal derimot ikke tas med i feriepengegrunnlaget. Det skal heller ikke naturalytelser som firmabil, forsikringer, mobiltelefon og lignende.
Når ferieloven spesifiserer at arbeidstakere har rett på 25 virkedager ferie hvert år, betyr dette i praksis at man har rett på fire uker og én dag med ferietid. Dette skyldes at lørdag regnes som en virkedag, også dersom arbeidstakeren normalt ikke jobber på lørdager. På arbeidsplasser med tariffavtale og som er omfattet av Sentralavtalen, har man imidlertid rett på fem fulle uker med ferie. Videre har arbeidstakere som har fylt 60 år krav på en sjette ferieuke.
I utgangspunktet skal all lovfestet ferie tas ut i løpet av ferieåret. Det betyr at arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker tar ut full ferie, og at en eventuell overføring av feriedager til neste år helst skal unngås og alltid må avklares med arbeidsgiver.
Også arbeidstakere som har begynt arbeidsforholdet i løpet av ferieåret har rett til å ta ut ferie. Så lenge du begynte i jobben før 30. september har du rett på 25 dager ferie samme år, på lik linje med dine kolleger. Startet arbeidsforholdet 1. oktober eller senere har du krav på én uke, eller seks virkedager, ferie. Hvis du har tatt ut ferie hos din tidligere arbeidsgiver, vil også retten til ferie hos din nye arbeidsgiver avkortes.
En utfordring for mange nyansatte, spesielt dersom man har startet i sin første jobb, er imidlertid at man ikke har noen opptjening av feriepenger fra året før som kan dekke bortfall av lønn under ferien. I slike tilfeller er det lov å si nei til å ta ut ferie dette året.
Ettersom hovedregelen er at arbeidstaker har plikt til å ta ut all ferien sin, plikter arbeidsgiver å legge til rette for at dette lar seg gjøre. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal sammen bestemme når arbeidstakeren tar ut ferien sin, men dersom dere ikke klarer å bli enige er det arbeidsgiver som har siste ord gjennom styringsretten.
Arbeidstaker kan imidlertid kreve tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september.
Si at du har en fulltidsstilling og full opptjening av feriepenger fra året før. Lønnsslippen din forteller deg hvor mye feriepenger du har til gode, men når utbetalingen kommer er beløpet noe lavere. Hva er årsaken til dette? Dette er kanskje det vanligste spørsmålet arbeidstakere har når det gjelder feriepenger.
Forklaringen er at feriepengene skal erstatte den lønnen du ellers ville fått dersom du ikke hadde fri disse 25 dagene. I praksis gjøres dette ved at arbeidsgiver trekker deg i lønn den måneden feriepengene utbetales. Fordi en normal arbeidsmåned i gjennomsnitt består av 22 arbeidsdager, trekkes lønnen for de resterende feriedagene fra dine opptjente feriepenger.
Vi i Regnskapskollegiet har mye erfaring med håndtering av lønn som en del av rollen som lønnspartner, som vi gjerne tar på oss for både små og store bedrifter. Ved å sette bort lønnsfunksjonen til oss sørger vi for riktig lønnstrekk og håndtering av feriepengeutbetaling til dine ansatte, i tillegg til alt annet som har med lønn å gjøre. Les mer om fordelene med å sette bort lønnskjøringen til en ekstern lønnspartner her.
Her gir vi deg reglene som gjelder rundt lønn og arbeidstid før påsken. Som arbeidsgiver er det et par ting som er viktig å vite.
Her får du en full oversikt over alle frister i regnskapskalenderen for regnskapsåret 2023. Her er frister for årsoppgjøret for 2022 i 2023.
Selma Ibisevic har jobbet i Regnskapskollegiet i 10 år, og stortrives i jobben. Har du lyst til å bli hennes kollega?